A tale of an unknown book

As a librarian, I know the helpless feeling of having someone asking for a book by its title and author, and still not finding it anywhere. In by far the most cases the lender remembers the title slightly (or completely) wrong, and this is what we politely try to tell them. But of course, once in a while the catalogue itself is wrong or incomplete. It's not supposed to happen but, just like anything that's not supposed to happen, from time to time it does. And that makes us look very inept and somewhat stupid, especially after we've politely encouraged the lender to think just a little harder. In such cases, we correct the catalogue and hope for it to be the last time.

I am also a book collector on my spare time. I specialise in maps and atlases, and I do keep them all organised in a catalogue. Not that I need to, because I know exactly where each one is at any given time. (My private collection is not at all as gargantuan as the one I am custodian of at work.) Still, it's not so much about finding the books on the shelves, as it's about discovering more about them. Extracting the basic bibliographic data, when and where each book is from, is not always as easy as it sounds.

«Ture gennem Danmark»

Dette er tittelen på en bok mine foreldre alltid har hatt stående i bokhylla. Den ble nok skrevet en gang på 1970-tallet, da folk med langt hår og/eller skjegg dro på sykkelferie til Danmark for å spille gitar i strandkanten og drikke øl om morgenen. Sikkert en fin tid. Jeg mistenker mine foreldre for å ha vært med på den bølgen, litt fordi vi har en rekke naturmalerier fra Skagen laget av min far, og litt fordi denne bølgen strakte seg inn i mine første leveår, da med bil i stedet for sykkel og Faxe Kondi i stedet for øl. Jeg husker levende det militærgrønne teltet med impregnertlukt, piknik-kurver fulle av finsand, febrilsk men ørkesløs rav-leting, torvkledte bindingsverkhus, røde pølser, Anders And, porno i hvert eneste butikkvindu, gladtjukke og gladfulle folk som sa uforståelige ting – og den trassige gamle blå Peugeoten som gjorde sitt siste sprell da den mistet den ene døra et sted langs kysten av Kattegat.

Men det aller artigste var likevel navnene på stedene vi kjørte gjennom. Jeg husker godt at vi i baksetet lo godt da vi kjørte inn i byen Haderslev på Sønderjylland, fordi slev ikke er noe man ville brukt i et stedsnavn her til lands. Danskene har nemlig et annet forhold til stedsnavn enn oss.