tag:blogger.com,1999:blog-74478200429830711242024-03-16T08:25:53.952+01:00NypesuppeAndershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comBlogger32125tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-89202047431482115652019-11-08T14:39:00.000+01:002019-11-08T14:40:16.460+01:00Hva er greia med ordførerkjeder?NRK <a href="https://www.nrk.no/vestfold/bruker-200.000-pa-nytt-ordforerkjede-1.14773046">skriver i dag</a> at Tønsberg kommune vil bruke 200 000 kroner på nytt ordførerkjede, noe Tønsberg Venstre stemte imot:<br>
<blockquote class="tr_bq">
<i>Venstre vil ikke prioritere sånne gammeldagse symboler når det må kuttes 60 millioner kroner i nødvendige tilbud og tjenester til barn, unge og eldre.</i></blockquote>
Gammeldags er det kanskje, i likhet med mye annen symbolikk. Men slike utsagn gjør meg alltid nysgjerrig på de konkrete fakta: <i>Hvor</i> gammeldagse er ordførerkjedene?<br>
<br>
Mye av det vi forbinder med "gamle dager" er nemlig ikke så veldig gammelt. For eksempel ble ordet bunad oppfunnet på 1900-tallet, og den strenge inndelingen i regionale varianter er enda nyere.<br>
<br>
I likhet med bunader, har ordførerkjedene også en dåm av gamle dagers ærværdighet over seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg herremenn i flosshatt og sjakett med prangende ordførerkjeder om halsen. Men ser man på <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Oslo">bilder av gamle dagers ordførere</a>, glimter gullkjedene med sitt fravær.<br>
<br>
Så ... hva er egentlig historien om ordførerkjedene?<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2019/11/hva-er-greia-med-ordfrerkjeder.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-73931391571534346522018-02-11T04:03:00.000+01:002019-08-25T01:53:33.608+02:00Hvor er «Mor»?<div style="margin-bottom: 0cm;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://c1.staticflickr.com/5/4677/28414005879_3697375545_o.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="200" data-original-width="200" src="https://c1.staticflickr.com/5/4677/28414005879_3697375545_o.jpg"></a></div>
Nylig ble det <a href="https://www.reddit.com/r/norge/comments/7uhmc0/noen_som_vet_hva_som_ble_av_hun_moren_p%C3%A5_mors/">stilt et spørsmål</a> på
nettforumet Reddit, om noen vet hvor det ble av hun moren på Mors
flatbrød-pakkene. Det høres kanskje ikke ut som århundrets
viktigste spørsmål. Men det kom aldri noe godt svar, og dette er
akkurat den type spørsmål jeg ikke klarer å la ligge. Så da blir
det et lite dykk i arkivet.<br>
<br>
Min erfaring er nemlig at det som regel ligger en god historie der et sted. Og det gjør det også denne gang. Vi skal fra et lite enkeltmannsforetak på Jærkysten i de trange tidene etter krigen, til det glade liv på spillekasinoene i Las Vegas på åttitallet.<br>
<br>
Men la oss for all del begynne på begynnelsen.</div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2018/02/hvor-er-mor.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-59722678588366252822017-06-10T02:48:00.002+02:002020-02-06T16:05:07.008+01:00The Norwegian who knew his tortoises so well that he changed the course of history<div style="margin-bottom: 0cm;">
This article has previously been published in Norwegian in <i>Aftenposten Historie</i> no. 6, 2015 and <i>Biolog</i> no, 1, 2014. Due to several requests, I have now also translated it into English.</div>
<hr>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Two days after Christmas in 1831 the frigate <i>HMS
Beagle</i> left Plymouth on a five year journey around the globe. The
purpose of the expedition was to update the British Navy's charts
using new technology. But that's not why this journey is still remembered today. Captain Robert FitzRoy also wanted a naturalist
on board, and -- quite by chance -- he commissioned the 22 year old
geologist Charles Darwin.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://farm4.staticflickr.com/3710/12189046606_3f6804c0ba_c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="606" data-original-width="800" height="302" src="https://farm4.staticflickr.com/3710/12189046606_3f6804c0ba_c.jpg" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hunting Galápagos tortoises.<br>
(Engraving by J. Berjeau, printed in "Cassel's Natural History" vol. 4. London, 1878.)</td></tr>
</tbody></table>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
According to the popular account of what followed, arriving on the Galápagos archipelago off Ecuador, Darwin became aware of
how its giant tortoises looked slightly different on each island: Flat, humid islands with low-growing vegetation produced similarly flat tortoise shells allowing for ground grazing, while higher-altitude, arid islands scattered with sparse and tall vegetation made for saddle-shaped shells allowing the grazers to stretch their necks - like giraffes - to survive.<br>
<br>
And so Mr. Darwin was struck by the revolutionary realisation that living
beings, over the course of generations, adapt to survive in varying
surroundings and consequently branch out into what we call species.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
What actually happened was, of course, not that
simple.<br>
<br>
Nothing rules the world more than mere chance, and a long
chain of events led to Darwin's groundbreaking
discovery. One of these coincidences was his meeting with a mysterious man braving the elements on a remote island on the Equator. A man who, just like Darwin, grew up not knowing what a tortoise was at all.</div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2017/06/the-norwegian-who-knew-his-tortoises-so.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com75tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-90630291449722814052016-02-16T19:18:00.000+01:002016-02-22T09:43:01.134+01:00En rotete ostehistorie<div style="margin-bottom: 0cm;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.jarlsberg.com/assets/img/pages/home/cheese.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://www.jarlsberg.com/assets/img/pages/home/cheese.png" height="146" width="200"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Tine SA.</td></tr>
</tbody></table>
Meieriene Tine og Synnøve Finden er <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tine-fikk-rettens-medhold_-Synnove-Finden-far-ostenekt-8354865.html">i tottene</a> på hverandre igjen, som vanlig. Denne gangen har sistnevnte
utfordret Tines eierskap til ostenavnet «Jarlsberg». Saken har
utspilt seg som en komedie med rettstvister, regisserte <a href="http://www.aftenposten.no/okonomi/Synnove-Finden-helgarderte-i-ostekrig-Bestilte-to-typer-emballasje-8357134.html">PR-stunts</a> og
beskyldninger om faktajuks på Wikipedia.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Fakta har virkelig vært mangelvare i
denne saken.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Kort fortalt mener Tine at navnet
«Jarlsberg» viser til et bestemt produkt. På dette grunnlaget
varemerkeregistrerte de navnet i 1972. Synnøve Finden hevder derimot at navnet «Jarlsberg» viser til en generell ostetype, og er
så gammelt at ingen kan eie det.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Og her blir ostens – og navnets –
historie klemt mellom to store PR-maskinerier som ikke nødvendigvis
tar hensyn til objektivitet og historisk metode. Dermed blir sannheten, igjen, krigens første offer.<br>
<br>
Jeg skal prøve å fortelle historien om Jarlsberg-navnet i henhold til hva kildene forteller, ikke hva et firma ønsker å fortelle oss.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div><a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2016/02/en-rotete-ostehistorie.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-62781887456099203012015-06-11T12:10:00.000+02:002015-08-24T09:24:54.920+02:00Festningen som nesten forsvant i alt mylderet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://farm9.staticflickr.com/8764/18061978348_75595209bd_c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://farm9.staticflickr.com/8764/18061978348_75595209bd_c.jpg" width="400"></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vinteren 1915 ble en av «grønntrikkene»
til Kristiania Sporveisselskab parkert i vognhallen ved Sagene
kirke, og koblet av strømnettet. Både aviser og publikum hadde lenge
klaget over den dystre, brungrønne fargen på vognene. Sporveien tok klagene på alvor, og dermed ble malermesteren satt i gang med det som i dag kalles redesign.</span><br>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Lørdag 28. mars 1916 fikk den nye
grønntrikken sin jomfrutur. Blant det som
ble lagt merke til, var logoen på sidene: En enkel silhuett av
Akershus festning. </span><sup style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: xx-small;">[1]</span></sup><br>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Kanskje skulle dette
vise at Kristiania Sporveisselskab (det største av seks selskaper som
delte byen mellom seg) var det eneste som knyttet sentrum til
forstedene både i øst og vest. Et subliminalt reklamegrep: Skal du
til byen? Ta grønntrikken!</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br>
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Siden har festningen i ovalen trofast hengt på Oslotrikken i både solskinn og snøstorm.
Enn så lenge.</span></div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2015/06/festningen-som-nesten-forsvant-i-alt.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-51749771266071097282015-05-17T22:10:00.000+02:002016-05-16T21:38:47.960+02:00Opp klokka åtte: Hvorfor har vi flaggregler?<div class="Standard">
Det er 17. mai, og flagget skal opp. Men hvordan var det nå
igjen? Mai er høysesong for å google flaggreglene.</div>
<div class="Standard">
<o:p></o:p></div>
<div class="Standard">
<o:p><br></o:p></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://farm9.staticflickr.com/8768/18118098465_82e143f5a1_c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="255" src="https://farm9.staticflickr.com/8768/18118098465_82e143f5a1_c.jpg" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Det norske flagget: Ikke helt enkelt å holde rede på.</i></td></tr>
</tbody></table>
<div class="Standard">
Alle vet at de finnes. Enkelte setter all sin ære
i å holde dem i hevd, andre foretrekker å påpeke at naboen ikke følger dem. Men
de færreste kan gjengi dem helt presist. Årsaken er at denne tradisjonen, som tradisjoner flest, har forandret seg en del. Det å heise flagget til faste tider er heller ikke en urgammel skikk: Den slo først rot på 1950-tallet.</div>
<div class="Standard">
<o:p></o:p></div>
<div class="Standard">
<br></div>
<div class="Standard">
Men la oss nå ta dette i den rette rekkefølgen. Så kommer svaret til slutt.<o:p></o:p></div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2015/05/opp-klokka-atte-hvorfor-har-vi.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-14897303845518425452014-08-17T21:34:00.002+02:002015-08-24T09:45:59.647+02:00Nicolai Olaus Lossius – Nordmannen som satte Darwin på sporet<div style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: always;">
(Denne artikkelen er tidligere trykt i <i>Biolog</i> nummer 1/2014 og, i forkortet utgave, <i>Aftenposten Historie</i> 6/2015.)<br>
<br>
<b>I Darwinåret 2009 ble flere nordmenns korrespondanse med Charles
Darwin belyst. Lite visste man den gang om nordmannen som spilte en
aldri så liten nøkkelrolle i at evolusjonsteorien ble til.</b><br>
<br>
Det var ikke noe mirakuløst aha-øyeblikk som fant sted på Galápagos den 25. september 1835. Men det var det første av mange små skritt mot en ny forståelse av alt liv på jorden.<br>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://farm4.staticflickr.com/3710/12189046606_3f6804c0ba_c.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://farm4.staticflickr.com/3710/12189046606_3f6804c0ba_c.jpg" width="505"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Jakt på Galápagos-skilpadder.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>(Kobberstikk av C. Berjeau cirka 1888, etter tegninger av Albert Günther.)</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kvelden før hadde <i>HMS Beagle </i>ankret opp i Post Office Bay på Charles Island. Der traff kaptein Robert FitzRoy og Charles Darwin tilfeldigvis øyenes viseguvernør, en engelskmann ved navn Nicholas O. Lawson, som inviterte dem på omvisning og middag i øyas indre. Neste dag loset han Beagle til Black Beach Bay på vestsiden av øya. Herfra unne de lettere komme seg opp til bosetningen i høylandet, et par timers gange gjennom fuktig jungel.</div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2014/08/nicolai-olaus-lossius-nordmannen-som.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-30908576955014507972013-11-07T15:48:00.000+01:002015-11-09T20:02:16.084+01:00Hvor står Norges mest berømte tre?<br>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<img border="0" src="http://farm3.staticflickr.com/2887/10647181104_4124f68042_n.jpg" height="240">
</div>
<span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">(Denne artikkelen er tidligere trykt i </span><i style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">Aftenposten Historie</i><span style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;"> nummer 10/2015.)</span><br>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br></span>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Torsdag den 8. mars 1979 trykket lokalavisa
</span><i style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">Tysnes</i><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"> et leserbrev fra en mann som hadde lagt merke til et
litt spesielt furutre. Det sto på en bergknaus mot fjorden ved Onarheim, og det var forbausende likt det velkjente
treet på hjelpestikke-eskene fra Nitedals Tændstikfabrik. Mon tro
om ikke motivet var hentet herfra? Det gikk ikke lenge før han fikk
svar. Neste uke trykket nabokommunens lokalavis et innlegg fra
en som mente at alle visste vel hvor det berømte fyrstikktreet står:
Det er gammelfurua ved kaia i Leirvik på Stord ... 18 kilometer
unna! </span><sup style="font-family: arial, helvetica, sans-serif;">[1]</sup>
<br>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br></span></div>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Norges mest berømte tre har senere blitt observert rundt omkring i de forskjelligste deler av landet ‒ helt avhengig av hvem du spør. Og ofte står det mistenkelig nært vedkommendes eget hjemsted, enten det nå er Tysnes, Stord, Haugesund, <sup>[2]</sup> Ulsteinvik <sup>[3]</sup> eller Porsgrunn. <sup>[4]</sup></span></div>
</div></div><a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2013/11/norges-mest-bermte-furutre.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com28tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-84433358784157417502013-07-25T13:44:00.001+02:002015-09-06T01:16:51.099+02:00Hakekorsene på Solli plass<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm6.staticflickr.com/5461/8903591046_a6ccb501aa_k.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://farm6.staticflickr.com/5461/8903591046_5fd751536b_n.jpg" height="250"></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
(Denne artikkelen er tidligere publisert på <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Hakekorsene-pa-Solli-plass-8147984.html">Aftenposten Viten</a>.)<br>
<br>
Mange har nok hevet et øyebryn eller to den første gangen de får øye
på smijernsporten med hakekorsene på <a href="http://goo.gl/maps/yVVMd">Solli plass</a> i Oslo ‒ snaue hundre meter unna statuene av Winston Churchill og, en kort periode, Gunnar Sønsteby. Og har du
ikke sett porten, har du sikkert lest om den. Med et par års mellomrom
trykker avisene harmdirrende leserbrev fra provoserte
forbipasserende: Nazi-propaganda midt i byen!<br>
<br>
Aller verst gikk det i
1998, da en tysk turist fikk nervesammebrudd ved synet av porten, og
kollapset på fortauet. I alle fall ifølge VG, som riktignok smurte tykt på da de omtalte bygget som et «Tredje
Rike-bygg» med «Albert
Speer-fasade». <sup><span style="font-size: xx-small;">[1]</span></sup><br>
<br>
Verken
Hitlers sjefsarkitekt Speer, eller noen andre nazister, har hatt med
bygget å gjøre. Historien bak denne mystiske jernporten er i virkeligheten langt mindre
dramatisk enn historiene <i>rundt</i> den.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2013/07/hakekorsene-pa-solli-plass.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-20161604795859958262013-06-07T16:34:00.000+02:002015-08-23T23:39:41.370+02:00Det udødelige hestehodet<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://farm9.staticflickr.com/8395/8676809309_5f5266fede_b.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://farm9.staticflickr.com/8395/8676809309_5f5266fede_n.jpg" height="250"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">(Foto: Liv Hegna/Aftenposten/Scanpix)</td></tr>
</tbody></table>
I mange år kunne ventende på Majorstua t-banestasjon hvile blikket på et svært, blått hestehode overfor perrongen. På ett av hustakene sto nemlig en gammel reklame for sigarettmerket Blue Master. En overlevning fra femtitallet ... og stikk i strid med norsk lov.<br>
<br>
Staten forsøkte i flere år å få
maleriet fjernet, mens gårdeier ville ha det fredet. Til slutt var det en full ungdom som klatret opp på taket og la debatten
død.<br>
<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2013/06/det-uddelige-hestehodet.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-60279481275114371982013-02-23T13:16:00.000+01:002015-08-23T23:36:33.344+02:00Jalla Cola ‒ Historien om et merkevaremageplask<a href="http://farm9.staticflickr.com/8516/8472168986_7763f5381c_m.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="http://farm9.staticflickr.com/8516/8472168986_7763f5381c_m.jpg"></a>Det som er et elegant og salgbart
merkenavn på ett språk, kan fort bli ubrukelig i en annen del av
verden. De fleste husker vel historien om japanske Honda Fitta, som i <a href="http://www.automotorsport.se/artiklar/nyheter/20020403/fitta-blev-dyr-affar-for-honda">all hast</a> ble
omdøpt til Honda Jazz i Europa. Internasjonale selskaper bruker
milliarder på markedsføring. men likevel må de være forberedt på at
ordet de har utviklet kan totalkræsje på ett eller annet språk.<br>
<br>
Mer
sjeldent er det at noen tråkker i sin egen, hjemlige salat. Spesielt
når målgruppen ikke er større enn Møre og Romsdal fylke. Men det
har skjedd. I 1997 skulle nemlig den lokale brusfabrikken prøve å
snakke ungdommens sprog.<br>
<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2013/02/jalla-cola-historien-om-et.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-76614221753505520442013-01-11T22:12:00.000+01:002015-08-23T23:40:59.835+02:00Partyløven i Schweigaards gate<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://farm9.staticflickr.com/8073/8362197113_51e9e01abc_k.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://farm9.staticflickr.com/8073/8362197113_0ac81f9d53_m.jpg"></a>I hovedstaden troner «signalbyggene» stadig tettere, det ene mer
anonymt enn det andre. Men Oslo er seg selv lik – et sjarmerende, arkitektonisk
lappeteppe – og den som har øynene med seg vil garantert finne
bortgjemte perler her og der i glass- og betongørkenen.</div>
<br>
For eksempel kan en av byens tristeste gater by sine fåtalls fotgjengere på et sjeldent skue: Et gammelt og ærverdig, men svært utradisjonelt
riksvåpen. Hvor den ellers så trauste norske løve tydeligvis har slått seg løs og overdoset på
Viagra.<br>
<br>
På sørsiden av Schweigaards gate, i skyggen av Barcode-rekka og
inneklemt mellom arkitektoniske mastodonter som Postgirobygget og
Galleri Oslo, ligger det gamle <a href="http://goo.gl/maps/nQmSj">Jernbanetollkammeret</a>.
I dag er det gjemt og glemt, men for snart 90 år siden ruvet det lysebrune teglsteinsbygget ved Schweigaards bro som byens nest største byggverk (etter Havnelageret) og
definitivt det mest moderne.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2013/01/partylven-i-schweigaards-gate.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-19769085126992422322012-07-04T22:31:00.020+02:002014-08-06T16:20:28.805+02:00Hvilken religion tilhørte Bronselagets målscorer?De fleste har vel hørt om den gangen Hitler nektet å håndhilse på den svarte gullmedaljevinneren Jesse Owens under det såkalte nazi-OL i Berlin i 1936. Og de fleste har vel også fått med seg at historien <a href="http://hnn.us/articles/571.html">egentlig</a> ikke var så enkel. Men i dag kunne <a href="http://www.nrk.no/sport/meisterskap/london_2012/1.8232040">NRK</a> melde om en mer lokalt vinklet gladsak i samme sjanger, som i hvert fall jeg ikke hadde fått med meg: Da kansleren noen dager senere ville roe nervene med en bankers tysk seier, gikk han på sin første og siste fotballkamp, kvartfinalen mot Norge. Det skulle han selvsagt aldri ha gjort.<br>
<br>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm8.staticflickr.com/7115/7506406786_593cd0e1da_b.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7120/7506413870_385bb2aa0a.jpg"></a></div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/07/hvilken-religion-tilhrte-bronselagets.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-59995164716895770062012-06-01T20:56:00.014+02:002017-03-05T14:52:39.228+01:00Ti på topp: Gamle tidsskriftlogoer<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm8.staticflickr.com/7214/7315927124_1ef778f560_m.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://farm8.staticflickr.com/7214/7315927124_1ef778f560_m.jpg" width="158"></a></div>
De fleste har sikkert lagt merke til den rare f-en i logoen til Aftenpoſten. Det er selvsagt ingen f, men en gammeldags stav-s. Aftenpostens logo, eller avishode, stammer fra den gangen hele avisen ble satt i frakturtyper – også kalt gotisk skrift.<br>
<br>
Mye av det typografiske arbeidet fra denne tiden er flott håndverk, og mange norske aviser grunnlagt på midten av 1800-tallet har fine, ærverdige avishoder. Spesielt imponerende er de tilfellene der man ikke bare satte tittelen med kunstferdige typer, men håndtegnet en helhetlig vignett med elastisk teksting, dekor, rammer og motiver. Dette er en underkjent kunstform, og jeg har derfor påtatt meg å kåre de ti beste.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/06/ti-pa-topp-gamle-tidsskriftlogoer.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-68743322074355247432012-05-29T12:15:00.011+02:002012-12-02T02:12:23.320+01:00Facebook krever en kopi av passet mitt<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm8.staticflickr.com/7090/7293653792_d9ab2136c9_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7090/7293653792_d9ab2136c9_n.jpg"></a></div>
Når jeg møter folk i det virkelige liv, sier jeg selvfølgelig hva jeg heter. Hvis de virker hyggelige, kan jeg også fortelle mer om meg selv. Hvis de ikke virker hyggelige, forbeholder jeg meg retten til holde mine personalia for meg selv. Å gi vilt fremmede en fargekopi av passet mitt, er og blir uaktuelt.<br>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Jeg har i ett års tid hatt en Facebook-konto, registrert under et kallenavn. Jeg har hatt en moderat bruk med omtrent 20 Facebook-venner, alle sammen er mennesker jeg kjenner godt og omgås ofte i virkeligheten. Jeg har brukt kontoen til å dele morsomheter eller gjøre avtaler med mine venner, og jeg føler ikke at ukjente tredjeparter som følger samtalen har et legitimt krav på å få vite hvor gammel jeg er, hvor jeg kommer fra, hvor jeg jobber og hvem jeg kjenner eller er i slekt med. Det vil jeg selv velge å fortelle dem, og derfor har jeg heller aldri registrert denne informasjonen.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div><a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/05/facebook-krever-en-kopi-av-passet-mitt.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-9347043844640912652012-04-27T08:55:00.004+02:002012-12-02T02:24:10.688+01:00De bortgjemte bøkerNorge er et sivilisert land med lange, gode arkivtradisjoner. Alt som utgis her til lands skal arkiveres. Alle bøker, aviser, tidsskrifter, CD-er, kart, brosjyrer, pamfletter, plakater, og så videre bevares av Nasjonalbiblioteket. Her finner du alt. Fra de siste bestselgerne, til Ibsens private kladdebøker og Roald Amundsens personlige dagbok fra Sydpolen. Og i avdelingen for <i>libri rari</i> (sjeldne bøker) kan du finne notatene til <a href="http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/1.7880739">verdens første</a> vitenskapelige eksperiment. Men ikke alt som utgis havner på utstilling. I en egen hylle innerst i kjellermagasinet, merket med bitteliten skrift, står avdelingen for <i>libri seclusi</i> ‒ «De bortgjemte bøker». Godt gjemt i en bunker under Solli plass står nemlig ett eksemplar av alle norske pornoblader.<br>
<br>
<div style="text-align: center;">
<img src="http://farm8.staticflickr.com/7050/6992482871_49126e3429.jpg" width="410"> </div>
<br>
<div align="center">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm8.staticflickr.com/7055/6824319340_325cf73745_z.jpg" imageanchor="1"></a></div>
</div>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/04/norges-strste-pornosamling.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-50765582524019130802012-04-24T09:49:00.035+02:002015-08-23T23:41:54.919+02:00Enda en kongegrav funnet!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://media.snl.no/system/images/m/magnus6.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://media.snl.no/system/images/m/magnus6.jpg" height="200" width="119"></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">23. april kunne både </span><i><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Har-trolig-funnet-Magnus-Lagabotes-sarkofag-i-domkirkeveggen--6812419.html#.T5ZJ_9lKHRp"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Aftenposten</span></a></i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">, </span><i><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10073319"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">VG</span></a></i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> og flere andre medier melde at kong Magnus Lagabøtes grav trolig var oppdaget inne i veggen i Domkirken i Bergen. Enkelte gikk også så langt som å påstå at den allerede </span><i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">var</span></i><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> funnet.</span><br>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">
</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Den ivrige hobbyarkeologen Gunnar Rosenlund har nemlig leid inn SINTEFs georadar, en slags metalldetektor, og ved hjelp av denne har han påvist en metallgjenstand inne i kirkeveggen. Som han sier: </span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">«</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Det kan ikke være noe annet enn Magnus Lagabøtes sarkofag</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">!»</span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"> Man skal alltid være skeptisk til folk som sier at det kun finnes én mulig konklusjon. Men i dette tilfellet er det mange grunner til å være skeptisk. Svært mange.</span><br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/04/enda-en-kongegrav-funnet.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-77314213559637419132012-03-16T06:57:00.016+01:002015-08-23T23:45:52.587+02:00Dødningehodet i Fredensborgveien<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<img src="http://farm9.staticflickr.com/8022/7321100514_c03f357440_m.jpg" width="240"></div>
I <a href="http://kart.gulesider.no/m/f6ohI">Fredensborgveien 12</a> i Oslo, rett bak Regjeringskvartalet og Deichmanske bibliotek, ligger et ganske anonymt, rødmalt teglsteinshus. Men ser man nærmere etter, er det ikke så anonymt likevel. Og det består ikke bare av tegl.<br>
<br>
I grunnmuren, mellom to kjellervinduer og ved siden av en trafo-boks, titter det fram en gråstein med en kunstferdig uthugget hodeskalle, to knokler i kors og en mystisk, halvt uleselig inskripsjon.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/03/ddningehodet-i-fredensborgveien.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-83917505752482835452012-02-24T01:00:00.015+01:002014-12-22T23:24:22.847+01:00Hundre år gamle sjekketriks<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://farm8.staticflickr.com/7067/6921581641_97b29b4c75.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7067/6921581641_97b29b4c75.jpg" width="211"></a></div>
Selvhjelpsbøker har eksistert siden den første Bibelen ble til. Men i vår moderne tid har denne sjangeren dreid seg mer om håndfaste temaer som <i>Spis deg slank!</i> eller <i>Tenk deg rik!</i><br>
<br>
De siste årene er det riktignok sjekkebøker som har tronet på bestselgerlistene: <i>The Game</i> og <i>The Pickup Artist</i> og jeg vet ikke hva. Enkelte mener at dette er et tegn på vår dekadente og kyniske tid, men noe nytt fenomen er det ikke. Siden tidenes morgen har det eksistert blyge beilere, og selvsagt har det vært eksperthjelp å få.<br>
<br>
Sjekkespesialistens viktigste kunnskapskilde i 1908 var en hendig, liten bok med det velklingende navnet <i>Kunsten at gjøre Lykke hos Damerne</i>. Og selv om den høres uskyldig ut, er den langt mer kynisk enn noe av det som produseres i dag.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/02/hundre-ar-gamle-sjekketriks.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-37252597230350823182012-02-18T21:23:00.018+01:002014-05-08T11:13:20.776+02:00Finally, a religious book about mangos<div style="float: left; padding: 10px;">
<img border="0" src="http://www.anandamargabooks.org/Images/Varna%20Vijinana.jpg" height="200"></div>
I have <a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2011/07/book-review-viking-and-red-man.html">previously</a> discussed how ridiculous things can get when linguistic interpretations are filtered through politics. And particularly so when the process is lubricated with outright insanity. And sometimes politics and insanity join into their natural composite: Religion. This time I found a holy man who, through his powers, was enabled to discourse in length on the exact science of linguistics. The result is unsurprisingly baffling.<br>
<br>
Some years ago, I had the pleasure of living six months in an Ananda Marga community. Ananda Marga is a yoga organization founded in India in 1955 and their followers are now spanning the globe, practicing yoga and meditation and abstaining from various things ranging from the obvious (alcohol and meat) to the more peculiar such as dark chocolate, onions or drinking while standing upright. <br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/02/book-review-varna-vijinana-science-of.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-13029175180319997392012-02-10T01:41:00.017+01:002015-09-11T10:46:59.082+02:00Er det 50 eller 52 delstater i USA?<div align="center">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7183/6852906519_b9d4acab20_m.jpg"></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Finn to feil.</i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br></div>
</div>
De fleste har vel opplevd at både quiz-kvelder og ungdomsskoletimer har utartet når dette udødelige temaet kommer på banen. I enhver forsamling finnes det noen som er skråsikre på antall delstater. Og like sikkert er det at noen er uenig.<br>
<br>
Svaret er altså, én gang for alle, femti ‒ 50 ‒ delstater. Dette kan du få bekreftet på både <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_delstater">Wikipedia</a>, <a href="http://snl.no/USA">Store norske leksikon</a> og de <a href="http://www.usa.gov/Agencies/State-and-Territories.shtml">offisielle nettsidene</a> til amerikanske myndigheter.<br>
<br>
Men selv om svaret er ganske ukomplisert, er <i>spørsmålet</i> i seg selv desto mer mystisk: Hvor kommer dette tallet 52 fra? Og hvorfor dukker det opp hver eneste gang noen lurer på dette?<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/02/er-det-50-eller-52-delstater-i-usa.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-23592169720538333882012-02-03T07:00:00.016+01:002015-08-23T23:55:43.670+02:00Donald Duck og menneskene<div style="float: right; padding: 0px;">
<img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7174/6773319853_efd4cb8001_m.jpg"></div>
Andeby ligger et sted mellom fantasi og virkelighet, og tar turen over grensa etter behov. Den er en rolig småby den ene uken, og en pulserende metropol den neste. Den ligger i umiddelbar nærhet av både jungel, gamle slott eller verdensrommet, alt ettersom. Både tropisk hete og rasende snøstormer er innenfor rekkevidde, og fysikkens lover oppheves når historien trenger det.<br>
<br>
Men hva er det rareste i denne rare byen? At den befolkes av snakkende ender med klær? Nei, etter min mening er det tvert imot alle de andre innbyggerne. Den grå massen av helt normale bifigurer, statister med dress og hatt og en og annen replikk, som sammen utgjør et bakteppe til forveksling likt vår egen verden. Men bare nesten. For én liten, subliminal detalj avslører at slik er det slettes ikke. Nemlig de små, svarte hundesnutene.<br>
<br>
Det er selvsagt noe svært menneskelig med ender som har klær, hus, lekser, gjeld og kjærlighetssorg, akkurat som oss. Vi kjenner oss igjen i dem, og tenker til slutt ikke på dem som fugler i det hele tatt. Man godtar bare at Andeby heter <i>Ande</i>by. På tross av at resten av andebyboerne ser svært så menneskelige ut. Men iblant er det noe som skurrer. For eksempel når vi en gang iblant legger merke til at hundefangeren selv er en hund.<br>
<br>
Slik har det ikke alltid vært. En kort periode på slutten av 1940-tallet var Andeby nemlig befolket av ekte mennesker, med ekte neser og ører. En kort periode fikk familien Duck lov til å opptre i <i>vår</i> verden.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/02/donald-duck-og-menneskene.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-40448047340885002972012-01-27T07:42:00.023+01:002015-08-20T11:50:44.400+02:00Bokanmeldelse: Norges arv fra fortiden – Folkeheltene som drog mot nord<div style="float: left; padding: 10px;">
<img border="0" src="http://farm8.staticflickr.com/7024/6729781385_a2f765f8d4_m.jpg" height="200" width="140"></div>
Denne helt spesielle historieboka har jeg ønsket å formidle til andre i minst fem år. Og jeg har prøvd flere ganger, men jeg har aldri greid å gripe den an. Både fordi påstandene i boka er så hårreisende, og fordi teksten ikke har noen som helst struktur overhodet. Det eneste den kan sammelignes med, er en miks av <i>Ringenes Herre</i>, bladet <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/En_gal_gal_verden"><i>En gal gal verden</i></a> og et lastebillass med sentralstimulerende midler. Den er absolutt verdt å lese, men helt umulig å forklare for utenforstående. Det eneste jeg kan gjøre er å anbefale den.<br>
<br>
Boka er, etter eget utsagn, en grensesprengende sensasjon. Forfatteren Einar Madsen fra Ålesund mener å ha avdekket glemte sannheter om Norges fjerne forhistorie. Dette gjelder ting som har skjedd <i>så langt bak i tid at ingen har skrevet om det før</i>. Årstallene i boka avslører riktignok en alvorlig mangel på grunnleggende regnekunnskaper. Og dette er betegnende for hele prosjektet.<br>
<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/01/bokanmeldelse-norges-arv-fra-fortiden.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-58312665814015216042012-01-20T07:20:00.008+01:002012-02-05T00:43:36.706+01:0077 forbrytere fra 1906<div style="float: right; padding: 10px;"><img border="0" height="310" src="http://farm8.staticflickr.com/7024/6714278087_38be9a6b3c.jpg"></div>I skjønnlitteraturen har forbryterne aldri vanlige navn. De heter alltid sånt som «Goggen», «Padda» eller «Skalken». Dette er selvsagt et effektivt litterært grep, som definerer skurkene på siden av samfunnet på alle måter. Selv navnet, og dermed hele deres identitet, er avvikende og plump. Men dette er ikke bare et litterært fenomen. Disse navnene var fullt gangbare i de mørke smugene i Vika og på Vaterland for over hundre år siden.<br>
<br>
Fra 1886 gav Kristiania Politikammer ut bladet <i>Polititidende</i> hver uke. Det ble sendt til politikamrene rundt i landet, og inneholdt informasjon om hvilke vaneforbrytere som var på rømmen, hvem som var satt fri i det siste og hvem som var mistenkt for dette og hint. Et reelt skurkegalleri. Og sammen med høyde, bredde, arr og tatoveringer finner vi selvsagt kallenavnene: nøyaktig registrert i sirlige kolonner. Med denne oversikten (og et grunnkurs i månsing) kunne politispanerne holde seg oppdatert på skyggesidens gjøren og laden.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/01/77-forbrytere-fra-1906.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7447820042983071124.post-64770795839757413342012-01-12T21:34:00.015+01:002012-04-28T19:35:27.646+02:00Galgenhumor fra galgenes tidFor historikere er det selvsagt viktig å finne mest mulig detaljert, nøyaktig og pålitelig kildemateriale. Det er grunnsteinen i all historisk forskning. Men man skal heller ikke kimse av de mer vage, omtrentlige og kanskje også tullete kildene. De forteller også en historie ‒ men på en helt annen måte.<br>
<br>
<div align="center">
<img height="226" src="http://farm8.staticflickr.com/7155/6685923873_0a898235e8.jpg" width="400"></div>
<br>
De harde trettiåra var en forferdelig tid. Den var preget ikke bare av utstrakt arbeidsledighet og fattigdom, men i store deler av Europa (også i Vest-Europa) var diktatur og undertrykkelse fortsatt dagligdags. Og som en klam hånd over det hele lå krigstrusselen, som etter hvert kom mer og mer for dagen. Man kan lese side opp og side ned om politisk polarisering, skarp retorikk og opprusting. Men et langt mer levende (og overraskende) bilde av den skremmende situasjonen får man fra vittighetsbladene.<br>
<br>
Det kom ut en myriade av forskjellige vittighetsblader fra slutten av 1800-tallet og frem til etter krigen. De mest kjente var <i>Vikingen</i>, <i>Hvepsen</i> og <i>Korsaren</i>. De bestod stort sett av dagsaktuelle karikaturer og vitser, de ble trykket på billig papir med få farger og ble tatt omtrent like seriøst som tegneserier ble på 1980-tallet. Men de både dokumenterte og påvirket opinionen. Og så lenge man kjenner omstendighetene, kan de gi et klart bilde av hva som beveget seg i samfunnet.<br>
<a href="http://nypesuppe.blogspot.com/2012/01/galgenhumor-fra-galgenes-tid.html#more">Les mer</a>Andershttp://www.blogger.com/profile/09456990693359232611noreply@blogger.com