Jeg har i ett års tid hatt en Facebook-konto, registrert under et kallenavn. Jeg har hatt en moderat bruk med omtrent 20 Facebook-venner, alle sammen er mennesker jeg kjenner godt og omgås ofte i virkeligheten. Jeg har brukt kontoen til å dele morsomheter eller gjøre avtaler med mine venner, og jeg føler ikke at ukjente tredjeparter som følger samtalen har et legitimt krav på å få vite hvor gammel jeg er, hvor jeg kommer fra, hvor jeg jobber og hvem jeg kjenner eller er i slekt med. Det vil jeg selv velge å fortelle dem, og derfor har jeg heller aldri registrert denne informasjonen.
På dette grunnlaget har jeg alltid følt meg litt utenfor debatten om at Facebook overvåker og lagrer all tenkelig informasjon om brukerne. Jeg har alltid tenkt at det er ens eget ansvar å ikke offentliggjøre noe man ikke vil skal være offentlig. Man velger selv om man vil dele festbilder på Facebook, eller for den del om man vil la programvaren deres ligge i bakgrunnen og registrere resten av surfe-økten. At denne informasjonen genererer målgruppe-tilpasset reklame burde ikke overraske noen. Selv var jeg registrert som født i 1901, og fikk stadig reklame for rynkekrem. Det var ikke til bry på noen måte.
Akkurat dette skrev jeg også i kommentarfeltet til en artikkel på aftenposten.no som stilte spørsmål ved Facebooks lagring og bruk av personopplysninger. (Jeg skrev ikke dette gjennom Facebook-kontoen min.) Stor var forbauselsen da jeg to dager senere fikk beskjed om at Facebook-kontoen var stengt fordi jeg ikke hadde registrert min virkelige fødselsdato! Og at jeg til alt overmål kunne gjenopplive den ved å sende dem en scan av passet mitt i JPG-format og farger! Eventuelt førerkortet. I verste fall kunne de ta til takke med to varianter av annen identifikasjon, som ID-kort fra jobben, en strømregning eller kredittkortet mitt!
Skjermbilder fra Facebooks support-side hvor de
ber om fargekopier av pass eller førerkort.
ber om fargekopier av pass eller førerkort.
Min første reaksjon var at dette måtte være et svindelforsøk, for eposten fra «The Facebook Team» minnet veldig om epostene man får fra snille, rike nigerianere. Men litt googling avslørte at jeg ikke er alene. Facebook har den siste tiden krevd gyldig identifikasjon med bilde, utstedt av myndighetene der man bor, fra stadig flere brukere i bytte mot ikke å stenge kontoene deres. Pluselig føltes det som jeg hadde fått en eller annen slags hemmelige agenter på døra. Agenter som ikke har noen myndighet i Norge, men som likevel prøver seg og håper flest mulig biter på. (Noe som ikke er helt urealistisk, all den tid Homeland Security har adgang til å kreve denne informasjonen fra Facebook dersom de en dag føler for det. Alt man gjør på Facebook foregår under amerikansk jurisdiksjon, og mange nordmenn tenker ikke over at frihet der betyr noe helt annet enn her.)
Før pleide jeg å sitte foran den blåhvite skjermen og spørre meg: «Kommer vennene mine til å synes dette er morsomt?» Nå er det derimot helt andre spørsmål som kverner i hodet: Hvorfor bruker Facebook alderen min som begrunnelse for å stenge kontoen? Hvorfor ikke brukernavnet, som åpenbart heller ikke er mitt folkeregistrerte navn? Hvordan kan de vite at ett av fødselsårene de tilbyr, ikke gjelder meg? Er det tilfeldig at dette skjer to dager etter at jeg «røper meg» på aftenposten.no? Betyr det at de ikke bare registrerer hva som foregår fra min IP-adresse, men faktisk leser gjennom noe av det også? Og hva i all verden skal de med et passfoto av meg? Dette handler åpenbart ikke bare om å bekrefte fødselsdatoen min så jeg kan få bursdagshilsener – slik det antydes i eposten fra «The Facebook Team». En epost det blir mer og mer uaktuelt å svare på.
Jeg er ikke noen konspirasjonsteoretiker. Jeg vet godt hva de skal med denne informasjonen. Facebook lager kundeprofiler som de selger til annonsører, akkurat som alle andre reklamefirmaer. Det er en stor business, butikkjedenes bonuskortordninger har holdt på med dette i mange tiår. Det er helt lovlig, helt harmløst og helt frivillig.
Jeg har jo selv godtatt at min aktivitet på Facebook skal foregå etter deres retningslinjer. Til gjengjeld har de ingen strengere sanksjonsmuligheter enn å kaste meg ut. Facebook er et privat firma som tilbyr en gratis, annonsebetalt underholdningstjeneste. De er ikke banken min, de er ikke kommunen, tollvesenet eller politiet. Og nettopp derfor mener jeg at passet og førerkortet mitt har de ingenting med. Jeg vet godt at jeg brøt Facebooks regler ved å ikke fortelle alt om meg selv da jeg meldte meg inn. Og når jeg nå ser hvor lite de fortalte meg, er jeg glad for at jeg gjorde det slik.
Før jeg opprettet en Facebook-konto, tydeligvis i seneste laget, fikk jeg ofte høre at «Å ja, du liker ikke Facebook du!» Egentlig var jeg bare ikke så veldig opptatt av sosiale medier, og hadde ingen spesiell grunn til å verken like eller mislike fenomenet. Nå, ett år etter, kan jeg med hånden på hjertet si at nei – jeg liker ikke Facebook.
Oppdatering: Etter at jeg postet dette, fikk jeg en epost om at kontoen min er permanent slettet. (Eller rettere sagt permanent stengt for meg.) Eposten var kun signert «Morten».
