fredag 8. november 2019

Hva er greia med ordførerkjeder?

NRK skriver i dag at Tønsberg kommune vil bruke 200 000 kroner på nytt ordførerkjede, noe Tønsberg Venstre stemte imot:
Venstre vil ikke prioritere sånne gammeldagse symboler når det må kuttes 60 millioner kroner i nødvendige tilbud og tjenester til barn, unge og eldre.
Gammeldags er det kanskje, i likhet med mye annen symbolikk. Men slike utsagn gjør meg alltid nysgjerrig på de konkrete fakta: Hvor gammeldagse er ordførerkjedene?

Mye av det vi forbinder med "gamle dager" er nemlig ikke så veldig gammelt. For eksempel ble ordet bunad oppfunnet på 1900-tallet, og den strenge inndelingen i regionale varianter er enda nyere.

I likhet med bunader, har ordførerkjedene også en dåm av gamle dagers ærværdighet over seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg herremenn i flosshatt og sjakett med prangende ordførerkjeder om halsen. Men ser man på bilder av gamle dagers ordførere, glimter gullkjedene med sitt fravær.

Så ... hva er egentlig historien om ordførerkjedene?


Mandal først ute
Ordet "ordførerkjede" dukket først opp i norske aviser i 1948. Den første byen i Norge som fikk eget ordførerkjede var Mandal, og initiativtageren var Speiderforeningen. De hadde holdt en vellykket landsleir i Mandal denne sommeren, og på typisk speidervis ble leiren avsluttet med medaljedryss over både deltakere og arrangører.

Her ble også bystyret takket for velvilje og logistikkhjelp under speidermøtet, og den 10. juli 1948 kunne Mandals ordfører Jørgen Ørbech Bugge, som den første i landet, ta på seg et halskjede i gull med Mandals byvåpen på. Kjedet var produsert av gullsmed Tostrup i Oslo, og var nok ikke billig.

Mandal-ordfører Alf Erik Andersen med Norges eldste ordførerkjede. (Foto: Mandal kommune.)

Men ordførerkjedene var fremdeles et ukjent fenomen for de fleste i landet. En artikkel i Adresseavisa i 1949 forklarer at ordførerne i England går rundt med gullkjeder til flere tusen kroner rundt halsen. Det fremstilles som mildt sjokkerende, men avisa forklarer også beroligende at kjedet er kommunens eiendom, ikke noe som må kjøpes på nytt for hver nye ordfører!

Orførerkjeder er da også en britisk tradisjon, som senere har avleiret seg i Canada, Australia og andre britiske kolonier. Og altså i Norge.

Speiderforeningen var i stor grad basert på det britiske militærets uniformer og utmerkelser, og har trolig hentet inspirasjonen fra England. I Norge var dette fremdeles et Mandalsfenomen en stund til.

Vann på mølla
Riktig vann på mølla fikk skikken året etter, da Oslo feiret sitt 900-årsjubileum. Festen sammenfalt med innvielsen av det nye Oslo Rådhus, og mange av gavene besto av utsmykning og annet utstyr til rådhuset. Gaven fra bystyret til ordføreren var derimot et gullkjede med byens våpen, tegnet av rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole Jacob Prydz og utført av gullsmed David-Andersen.

Bystyreleder - og selv tidligere ordfører - Rolf Stranger forklarte tanken bak gaven:
Det har tidligere vært et savn at ordføreren ikke hadde noe kjennetegn, fordi vi ved bestemte høve gjerne vil se hvem som er byens ordfører. Det er vårt ønske at byens nåværende og fremtidige ordførere vil bære kjeden med glede og verdighet og i bevisstheten om det store ansvar som stillingen fører meg seg.
Innvielsen av Oslo rådhus i 1950 sparket igang skikken med ordførerkjeder i Norge, som allerede året etter er omtalt som en "smittsom idé". (Sandefjords Blad 8. februar 1951.)

Det "gedigne" kjedet ble mye omtalt i avisene, og fra nå av bredte idéen seg fort. Allerede i juni samme år fikk ordføreren i Mosjøen overrakt et kjede i gave fra nabokommunene under kommunens 75-årsfeiring. De neste årene fikk Åsgårdstrand, Horten, Harstad, Stavanger, Kristiansand og mange flere kjeder i gave fra diverse foreninger, handelsstanden, og andre. Allerede i 1951 omtaler avisene ordførerkjedene som en "smittsom idé".

Må ha!
Samtidig dukker det opp flere debatter om at "vår by må jo også ha ordførerkjede". Det som begynte som en gaveidé, ble utover 1950-tallet noe stadig flere byer fant plass til på eget budsjett.

At tradisjonen med edle metaller på øvrighetspersoner er gammeldags, kan nok stemme. Den er jo i slekt med kongekroner, dobberparykker og andre symboler, og kan kanskje føles fremmed i norske småbyer og etter hvert også bygdekommuner. Men ordførerkjeder er likevel ikke en tradisjon som dør ut. Tvert imot har det aldri noensinne vært så mye snakk om ordførerkjeder i media som nå:

Frekvens av begrepet "ordførerkjede" i norske aviser. (Nasjonalbiblioteket.)

Frekvens sier likevel lite om diskusjonens innhold. Bruken av slike dyre kjeder har de siste årene fått både kritikk og latterliggjøring. Selv om enkelte ordførere har nektet å bruke umoderne kjeder, har andre gått inn for symbolikken som kan ligge i å gjøre dem billigst mulig.

Med kommunesammenslåingene som står for døra, har problemet igjen blitt aktuelt. For eksempel skal Mandal kommune fra 1. januar innlemmes i den nye storkommunen Lindesnes, med nytt kommunevåpen. Det nye kommunestyret må da ta stilling til hvor mye penger man har til smykker og pynt - eller om man skal følge tradisjonen og invitere speiderne på landsleir igjen.



Kilder:

Sørlandet, 12. juli 1948.
Adresseavisa, 28. desember 1949.
Bergens Tidende, 9. juni 1956.
Arbeiderbladet, 15. mai 1950.
Rana Blad, 26. juni 1950.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar