Selvhjelpsbøker har eksistert siden den første Bibelen ble til. Men i vår moderne tid har denne sjangeren dreid seg mer om håndfaste temaer som Spis deg slank! eller Tenk deg rik!
De siste årene er det riktignok sjekkebøker som har tronet på bestselgerlistene: The Game og The Pickup Artist og jeg vet ikke hva. Enkelte mener at dette er et tegn på vår dekadente og kyniske tid, men noe nytt fenomen er det ikke. Siden tidenes morgen har det eksistert blyge beilere, og selvsagt har det vært eksperthjelp å få.
Sjekkespesialistens viktigste kunnskapskilde i 1908 var en hendig, liten bok med det velklingende navnet Kunsten at gjøre Lykke hos Damerne. Og selv om den høres uskyldig ut, er den langt mer kynisk enn noe av det som produseres i dag.
fredag 24. februar 2012
lørdag 18. februar 2012
Finally, a religious book about mangos
Some years ago, I had the pleasure of living six months in an Ananda Marga community. Ananda Marga is a yoga organization founded in India in 1955 and their followers are now spanning the globe, practicing yoga and meditation and abstaining from various things ranging from the obvious (alcohol and meat) to the more peculiar such as dark chocolate, onions or drinking while standing upright.
fredag 10. februar 2012
Er det 50 eller 52 delstater i USA?
Finn to feil.
Svaret er altså, én gang for alle, femti ‒ 50 ‒ delstater. Dette kan du få bekreftet på både Wikipedia, Store norske leksikon og de offisielle nettsidene til amerikanske myndigheter.
Men selv om svaret er ganske ukomplisert, er spørsmålet i seg selv desto mer mystisk: Hvor kommer dette tallet 52 fra? Og hvorfor dukker det opp hver eneste gang noen lurer på dette?
fredag 3. februar 2012
Donald Duck og menneskene
Men hva er det rareste i denne rare byen? At den befolkes av snakkende ender med klær? Nei, etter min mening er det tvert imot alle de andre innbyggerne. Den grå massen av helt normale bifigurer, statister med dress og hatt og en og annen replikk, som sammen utgjør et bakteppe til forveksling likt vår egen verden. Men bare nesten. For én liten, subliminal detalj avslører at slik er det slettes ikke. Nemlig de små, svarte hundesnutene.
Det er selvsagt noe svært menneskelig med ender som har klær, hus, lekser, gjeld og kjærlighetssorg, akkurat som oss. Vi kjenner oss igjen i dem, og tenker til slutt ikke på dem som fugler i det hele tatt. Man godtar bare at Andeby heter Andeby. På tross av at resten av andebyboerne ser svært så menneskelige ut. Men iblant er det noe som skurrer. For eksempel når vi en gang iblant legger merke til at hundefangeren selv er en hund.
Slik har det ikke alltid vært. En kort periode på slutten av 1940-tallet var Andeby nemlig befolket av ekte mennesker, med ekte neser og ører. En kort periode fikk familien Duck lov til å opptre i vår verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)