Den ivrige hobbyarkeologen Gunnar Rosenlund har nemlig leid inn SINTEFs georadar, en slags metalldetektor, og ved hjelp av denne har han påvist en metallgjenstand inne i kirkeveggen. Som han sier: «Det kan ikke være noe annet enn Magnus Lagabøtes sarkofag!» Man skal alltid være skeptisk til folk som sier at det kun finnes én mulig konklusjon. Men i dette tilfellet er det mange grunner til å være skeptisk. Svært mange.
Den mest iøynefallende av disse er at bare en uke tidligere – den 17. april – fikk Rosenlund maset seg til et oppslag i Bergens Tidende med en helt annen grensesprengende oppdagelse: Han hadde nemlig funnet Håkon den godes hovedsete fra 900-tallet, Alrekstaðir, som hittil kun har vært kjent fra skriftlige kilder men aldri lokalisert. Tilfeldigvis lå det under jorda i hagen til Alrekstad skole i Bergen. Her skulle det finnes historiske ruiner og en tusen meter lang tunnel med enorme gullskatter, deriblant kongens gullhjelm og sverdet «Kvernbit» som omtales i sagaen. Dette hadde Rosenlund oppdaget ved hjelp av en ønskekvist og to synske damer. Til slutt hyret han inn SINTEFs målerutstyr – Som ikke kunne finne noen ting.
 |
| Bergens Tidende 17. april 2012. |
En uke senere er det i stedet Magnus Lagabøtes siste hvilested i Domkirken som er sensasjonelt avslørt.
Men dette var langt fra Rosenlunds første oppdagelses-raptus. Historien om sarkofagen i Domkirken prøvde han seg først med i desember 2011, uten at andre enn lokal-tv-kanalen BT-TV bet på kroken. Det var tydeligvis ikke nok oppmerksomhet å få der.
Gamle historier om igjen
Rosenlund er tydeligvis en tilhenger av resirkulering: Historien om Alrekstaðir serverte han allerede i februar 2002. Den gangen fikk han faktisk fylkeskommunen til å utføre utgravninger utenfor skolen. De fant ikke snurten av noen kongsgård. Hullet Rosenlund hadde funnet, var et dreneringsanlegg fra siste halvdel av 1800-tallet.
 |
| Aftenposten, 19. juni 2002. |
Hvorfor han ti år senere skal stå på nøyaktig samme sted og akke seg over at fagmiljøet ikke hører på ham når han finner ting med ønskekvisten sin, er vanskelig å svare på. Men jeg aner et mønster. Vi skal enda en uke bakover i tid:
Uka før den første Alrekstaðir-saken ikke tok av i februar 2002, hevdet Rosenlund å være på sporet av den eneste bevarte kvisten fra Jesu tornekrans. Den skulle også befinne seg i Bergen. Han hadde ingen direkte indisier på akkurat hvor, men gjennom avisene oppfordret han folk til å lete hjemme etter en torne innstøpt i en krystall. Særlig mer kom det ikke ut av det, og en uke etter «fant» han Håkon den godes kongsgård i stedet.
Kampen om oppmerksomheten
Gjennom 1990-tallet var Rosenlund med jevne mellomrom frempå i media med sin påstand om at en supernovaeksplosjon i sin tid vekket Jesus til live etter korsfestelsen, samt forårsaket et fotografisk avtrykk på likkledet i Torino. Prosessen hadde han gjenskapt hjemme i sitt egenbygde laboratorium, ved hjelp av en gummimaske, en tøyfille og en kraftig lampe. Også denne gang var han oppgitt over fagmiljøet, som ikke skjønte at han hadde rett.
At det finnes nok hellige tornekvister rundt i verden til å erstatte piggtrådindustrien, ser ikke ut til å ha affektert hobbyhistorikeren, som også kaller seg «privat historieetterforsker». At en supernovaeksplosjon som skal fungere som blitz, i samme slengen nødvendigvis måtte ha utryddet alt liv på jorden, hadde han heller ikke fått med seg under sitt banebrytende arbeid. I 1996, etter mange års slit for å få spalteplass, offentliggjorde han sine funn i en egenpublisert bok med den overveldende tittelen:
Supernova-stråling over Judea og Kina: Forskning og funn bekrefter gigantsupernovaene ved Jesu unnfangelse, fødsel og død, viser fordelene ved hans legeråd, bekrefter at kinesisk astronomi fastslår fødselsåret og dødsåret, og viser at Messias ble skapt ved stråling. (NBDigital)Her tolker han også sine egne oppdagelser inn i profetien om Guds rikes gjenopprettelse – På en hittil uoppdaget planet. Kanskje slår jeg under beltestedet nå, men i 2010 skrev Rosenlund også et leserbrev til den bergenske tabloidavisen BA hvor han hevdet at alle psykiatriske pasienter i Norge egentlig er friske, og at psykiatriske diagnoser stort sett er oppdiktet av ondsinnede psykiatere.
Medias ansvar
Når privatpersoner uten verken fagkompetanse (i dette tilfellet en pensjonert blomsterhandler) eller virkelighetsforankring hygger seg med å dikte opp historiske fantasier på fritiden, er det verken uvanlig eller i og for seg skadelig utenfor den private krets. Det må de bare gjøre. Men når et samlet kobbel av medier gjengir påstandene uten spor av faktasjekk eller kritisk grunnholdning – ja, bent frem formidler at påstandene stemmer, nærmest usett – da er det absolutt fare på ferde.
Det hele minner om historien om Jon Otnes, som i en årrekke fikk Aftenposten til å skrive at han var «Norges egentlige konge». I hvilken grad Otnes eller Rosenlund selv tror på sine teorier vet jeg ikke. Det er heller ikke særlig interessant. Jeg lurer bare på hvorfor avisene ikke gjør et enkelt arkivsøk før de publiserer sensasjoner som er for gode til å være sanne. Er det slett arbeid, er det ren latskap, eller vet de at dementiet kommer – og at det bare betyr en oppfølgingssak og enda flere klikk?
Kilder:
- Aftenposten Morgen 11.02.2002.
- Aftenposten Morgen 23.02.2002.
- Aftenposten Morgen 19.06.2002.
- Bergens Tidende 17.04.2012.
- Bergens Tidende 08.05.2012.
- Bergensavisen 31.07.2010.
- Riksantikvaren: Uttalelse av 09.07.2012: Bergen domkirke, Bergen kommune, undersøkelse i korvegg.
Oppdatering: 8. mai 2012 truet Rosenlund med å politianmelde Riksantikvaren dersom de ikke umiddelbart starter sikring av funnstedet i Domkirken. Riksantikvarens kontor uttalte til Bergens Tidende at de tar truslene helt med ro.
Oppdatering 2: Den 11. juli meldte Aftenposten at Riksantikvaren nå er «med på laget», og har «gitt tillatelse til at jakten på den gamle kongen, som døde i 1280, kan intensiveres.» Det antydes også at dette er en helt eksepsjonell tillatelse fra Riksantikvarens side. Dette stemmer ikke.
Riksantikvarens uttalelse er ikke et eget initiativ slik det fremstilles. Den er et svar på en direkte søknad fra Bergen Kirkelige Fellesråd (som forvalter Domkirken i det daglige) om å få åpne kirkeveggen ‒ for å «fastslå om det kan være gjenstander av verdi i veggen, og hva slags gjenstander dette i så fall er.» Tjenestevei har altså vist seg mer effektivt enn løse trusler om politianmeldelse.
Uttalelsen er heller ikke det samme som en tillatelse eller en støtteerklæring. Riksantikvaren er i sin uttalelse helt klar på at sensasjonelle funn av sarkofager eller konger ikke kan forventes. En rapport fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) siteres også på at «Det er overraskende at SINTEF våger å gå såpass langt i å bekrefte tilstedeværelsen av en sarkofag.» Det påpekes videre at dette ikke samsvarer med de funnene man har per dags dato og, igjen, at noe slikt heller ikke på sikt kan forventes.
Rapporten poengterer i tillegg at det er «langt mellom en eventuell begravelse i denne delen av muren og en kjent historisk person som Magnus Lagabøte.»
Uttalelsen avsluttes med at man ber Bergen Kirkelige Fellesråd levere en ny og teknisk mer tilfredsstillende søknad, før man eventuelt tar stilling til et vedtak. Tillatelsen er altså ennå ikke gitt.
Det er selvsagt gledelig at man kanskje på sikt vil få nye middelalderfunn fram i dagen. Men det er tilsvarende problematisk at avisene nok en gang siterer Rosenlunds fremstilling av saken ensidig og ukritisk. Spesielt når det nå også finnes pålitelige, faglige kilder til et annet syn på saken.
Oppdatering 3: 18. november 2013 skrev Vårt Land at Rosenlund har fått endelig nei til å åpne kirkeveggen i denne omgang. 7. desember viderebringer Bergens Tidende Rosenlunds politianmeldelse av Riksantikvaren – for «falsk historisk informasjon!» Han mener det er en blanding av uvilje og uvitenhet som ligger bak at det arkeologiske fagmiljøet ikke bare gjør som han ber dem om.
«Falsk historisk informasjon» er ikke et lovbrudd, og det skal Roselund være svært glad for. Jeg er mer nysgjerrig på hva som får Bergens Tidende til å fortsette og fortsette å gi denne mannen oppmerksomhet.
Oppdatering 4: 21. juli 2014 rapporterte Aftenposten at Rosenlund har anmeldt Riksantikvaren. Denne artikkelen er første gang avisen skriver om saken uten å gjengi Rosenlunds påstander ordrett og uten kritisk sans. Plusspoeng til Aftenposten for endelig å drive litt journalistikk.