Opp klokka åtte: Hvorfor har vi flaggregler?

Det er 17. mai, og flagget skal opp. Men hvordan var det nå igjen? Mai er høysesong for å google flaggreglene.

Det norske flagget: Ikke helt enkelt å holde rede på.

Alle vet at de finnes. Enkelte setter all sin ære i å holde dem i hevd, andre foretrekker å påpeke at naboen ikke følger dem. Men de færreste kan gjengi dem helt presist. Årsaken er at denne tradisjonen, som tradisjoner flest, har forandret seg en del. Det å heise flagget til faste tider er heller ikke en urgammel skikk: Den slo først rot på 1950-tallet.

Men la oss nå ta dette i den rette rekkefølgen. Så kommer svaret til slutt.

Nasjonalsymbolet

Symboler vekker følelser. Det er jo hele poenget. Det er altså ikke rart at flagget, vårt viktigste nasjonal- og høytidssymbol, er innhyllet i en del overtro. Flagget hentes fram til både private og offentlige feiringer, og da kreves det litt ekstra stemning. Og stemning skapes gjerne ved å påkalle uskrevne og litt mystiske regler: Flagget skal opp og ned med sola, og aldri røre bakken. Noen mener også at det ikke bør avbildes på klær (for eksempel russedresser), ikke henges på veggen og ikke tegnes på. Mange viser også til egne regler for vimpler og balkongflagg. Det kan bli ganske forvirrende.

Men dette er nettopp uskrevne regler. Den som leter i lovboka, vil lete forgjeves. Men la oss nå likevel se hva som står der. Første stopp er flaggloven av 10. desember 1898.

Denne loven spesifiserer bare hvordan flagget skal se ut. Hele poenget den gang – altså under unionen med Sverige – var at flagget ble spesifisert uten det svenske unionsmerket i hjørnet, den såkalte sildesalaten. Dette var et ganske betydelig opprør fra Stortinget, som brukte opp svenskekongens tregangers vetorett og til slutt vedtok et rent, norsk handelsflagg. Dette kunne brukes av norske handelsskip (altså private). Statsflagget var fremdeles splittflagget med sildesalaten. Det rene, norske statsflagget ble heist over Akershus festning den 9. juni 1905 – vel å merke noen minutter over klokken ti. ^[1]

Den mest legendariske flaggheising i Norges historie: Akershus festning, noen minutter over ti den 9. juni 1905. (Foto: Anders Beer Wilse. Digitalisert av Oslobilder.no.)

Privatpersoner kan altså bruke det rektangulære flagget: handelsflagget, eller «koffardiflagget». Men flaggloven har ingen spesifikasjoner for bruken. I dag finnes det nedfelte prosedyrer for statlig, kommunal og militær flaggbruk.

Men privat flagging er ikke lovregulert. Såpass fritt er landet vi flagger for.

Om det ikke står noe i loven, hvor står det da? Statlige institusjoner er underlagt Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget av 1927. Her spesifiseres heising klokken 0800 og firing innen 2100. (Med spesielle unntak for vinteren, og de fylkene som måtte være belemret med en ekstra lang vinter.) Det finnes også en paragraf om kommunal flagging, som innebærer at det ikke kan heises partiflagg eller private flagg fra kommunale bygg. Militære regler er mer intrikate, og dreier seg blant annet om hvor mange sekunder man skal bruke og hva som skal spilles på trompet mens det foregår.

Ingen av disse regelverkene gjelder under en konfirmasjonsfeiring på privat grunn. Likevel gjør nordmenn over det ganske land sitt beste for å følge disse reglene.

Er vi et folk av regelryttere? Hvor har vi hentet disse spesifikke flaggreglene?

Marinens dagsrutiner

Første gang disse reglene kom på trykk i Norge, var i heftet Reglement for Tjenestegjøringen ombord i den Kongelige Norske Marines Krigsfartøier fra 1856. Her er flaggheisingen ett av flere punkter i en liste over dagsrutinen for militære skip i havn.

Dagen starter med revelje klokken fem, og flagget heises klokken åtte sammen med bramrærne («tverrstokkene» til bramseilene), samtidig med «topping og brasing». Det vil si at man jevnstiller alle skipets rær. Skipet er da operativt og klarstilt for dagens eventuelle oppdrag. Først nå kan besøkende fra land melde seg. Ved solnedgang (eller klokken ni om kvelden) fires flagget, samtidig som bramrærne tas ned. Skipet er «stengt for kvelden». Neste punkt gjelder faste vaskedager. Dette er altså en litt symbolsk, men mest praktisk manøver.

Slike regler var internasjonale, og gjaldt i de fleste lands mariner fra gammelt av. Tilhørigheten ble nok ekstra sterk i et internasjonalt miljø som til sjøs. Også under den senere unionsstriden omtales sjøfolkenes sterke kjærlighet til flagget. ^[2]

I rom sjø gjaldt helt andre rutiner. Man seilte vanligvis ikke med flagget oppe med mindre man hilste møtende skip (eller festninger på land), uansett tid på døgnet.

Landstyrkene opererte tradisjonelt med faner, men har siden utbrodert flaggreglene med sin vante sans for protokoll: I dag skal militær flaggheising foregå ved to personer, og det skal ta 16 sekunder, mens en tredjemann spiller flaggappell på trompet og eventuelle tilskuere gjør honnør. Firing skal derimot ta 25 sekunder, flagget skal deretter brettes fire ganger på tvers og rulles sammen til kun det røde feltet er synlig. ^[3]

I det sivile har man vanligvis ikke anledning til å hente fram stoppeklokke og trompet når flagget skal opp. Men mange nordmenn har lagt sin elsk på de faste tidspunktene, og de har etter hvert blitt en slags uformell – men strengt overholdt – skikk. Nordmenns nesten trassige forhold til flagget begynte, ikke overraskende, under unionen med Sverige.

Flagg overalt!

Under unionsstriden ble det flagget for harde livet i Norge. Men vår tids flaggtider var ukjente for de fleste. Det viktigste var at flagget var rent, uten det forhatte unionsmerket. Nasjonalromantikken hadde ingen bremseklosser, og det ble flagget dag og natt, høyt og lavt. Flagget ble spikret på veggen, dandert utover bakken, drapert på statuer og talerstoler og overmalt med alskens tekst og motiver.

En historie fra Egersund den 17. mai 1896 viser at flaggtidene heller ikke på noen måte var faste. En innsender til Stavanger Aftenblad forteller at han på gjennomreise i byen ble vekket av kanonsalutt klokken 4 om morgenen, og oppdaget til sin forbauselse at flaggene allerede var oppe i parken. Etter hvert fikk han vite at ordføreren (fra Venstre) og magistraten (fra Høyre) de siste årene hadde kappes om å stå opp tidligere enn sin rival, og heise enten unionsflagg eller rent flagg i byens flaggstenger! ^[4]

  

  

Iherdig flagging under unionsstriden og i 1945. Alle disse eksemplene er «feil» i dag.
(Bilder fra digitaltmuseum.no)

Det ble altså flagget mest mulig, hele tiden. Etter 1905 begynte kritiske røster å melde seg, hovedsakelig fra sjøfolk og speidere (som tidlig argumenterte for militær protokoll i dagliglivet).

Allerede i oktober 1905 forekommer ordet «Flag-etikette» for første gang i avisen. Innsenderen «X» fryktet at flagget kunne bli en dagligdags dekorasjon, brukt av landkrabber til reklame, brodert på puter og tegnet på tallerkener og møbler og alt mulig rart. ^[5] Innsenderen «Speidergut» påpekte flere ganger i Aftenposten at det flagges hele natten på Karl Johan – til og med fra Utenriksdepartementets flaggstang! Han siterte reglene fra sjøen, men den manglende responsen tyder på at han snakket for døve ører. ^[6]

Men var dette feil? Ole Kristian Grimnes skriver i sin bok «Det norske flaggets historie» at uten denne folkelige bruken hadde flagget nok ikke blitt det massesymbolet det er i dag. ^[7] I de fleste land er flagging fremdeles forbeholdt statlige institusjoner. Nordmenn, derimot, la sin elsk på privat flagging. Men det var fremdeles et mindretall som benyttet de sjømilitære flaggreglene hjemme.

Med modernismens inntog ser det ut som man har gått gradvis over fra kvantitet til kvalitet. Da flagget i mars 1917 ble brukt som gulvteppe under en konsert i Sarpsborg, ble det reagert i avisspaltene. Det var for drøyt! ^[8] Utover 1920-tallet er det spredte stemmer som klager på at naboene har hatt flagget ute over natta, ^[9] og i 1927 ble de sjømilitære reglene vedtatt for statlig flagging på land. ^[10]

Men noen allmenn, privat oppslutning om flaggtidene fantes ennå ikke.

Landesorg

Først etter krigen fikk de statlige flaggreglene fotfeste i brede lag av befolkningen. Første gang disse omtales som som allmenne og sivile, er i Speiderhåndboka («Blåboka») fra 1946. ^[11] (Til tross for at frie, norske styrker i Skottland og Canada fulgte de britiske reglene: Flagging hele døgnet, men med en lyskaster om natten.)

Utover 1950-tallet begynte leserbrevene fra «moralpolitiet» å dukke opp.

   

Indignerte leserbrev som (feilaktig) påberoper seg å ha loven i ryggen.

Sitt store gjennombrudd fikk flaggreglene ved kronprinsesse Märthas plutselige død i 1954. Flagging på halv stang var en kjent skikk ved dødsfall i familien. Tidligere hadde man heist og firt flagget litt som det passet. Når det nå var et medlem av kongefamilien som hadde gått bort, ville mange gjøre det «ordentlig». På toppen av det hele, var det flere offentlige flaggdager i løpet av sørgeperioden. Mange ble i tvil om man burde flagge disse dagene. Folk skrev til avisene etter råd, og disse trykket da de statlige flaggtidene. ^[12] Dermed festet de seg i folket.

I 1960 skrev Waldemar Brøgger i sitt monumentalverk «Skikk og bruk» at det ikke gjelder noen faste bestemmelser for privat flagging, men at man bare må følge nettopp skikk og bruk. Her gjengir han de statlige reglene, som dermed ble sementert for en hel generasjon. ^[13] Siden 1980 er flaggtidene også gjengitt i Universitetsalmanakken, side om side med oversikten over offentlige flaggdager.

Så hvordan lyder egentlig flaggreglene? Jeg siterer fra forskriften av 1927:

§4 Det skal flagges ved statlige virksomheter på de offisielle flaggdager. Flagging skal skje ved bruk av statsflagget.

§6 Flagget heises i månedene mars til og med oktober kl. 0800, i månedene november til og med februar kl. 0900. Flagget hales ved solnedgang, dog ikke senere enn kl. 2100 hvis solen går ned etter denne tid.

            I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november til og med februar kl. 1000 og hales kl. 1500.

Tradisjoner kan bety så mye
Én definisjon er «noe man gjør om igjen og om igjen uten at man vet hvorfor». Dette er ofte riktig. Men de beste tradisjonene er ikke nødvendigvis urgamle og halvmytiske. De beste tradisjonene er de man følger fordi man vet hvor de kommer fra.

Det er 17. mai, og flagget skal opp. Vil du gjøre litt ekstra stas på dagen, kan du følge sjøforsvarets regler fra 1800-tallet. Men om du skulle forsove deg et par timer, er du i godt selskap. Du kan alltids fortelle din forargede nabo at du bare gjenskapte flaggheisingen på Akershus i 1905...

---

Kilder:

1. Aftenposten, 9. juni 1905.
2. Amundsen, Sverre og Strøm-Olsen, A. Norges flagg. Cappelen. Oslo, 1927. s. 16.

3. Norges gardistforbund. Skikk og bruk for bruken av det norske flagg. Udatert.

4. Stavanger Aftenblad, 23. mai 1896.

5. Aftenposten, 27. oktober 1905.

6. Aftenposten, 26. april 1921 og 19. mai 1921.

7. Grimnes, Ole Kristian: Det norske flaggets historie. Dreyer. Oslo, 2014. s. 243-244.

8. Aftenposten, 38. mars 1917.

9. Aftenposten, 21. januar 1921.

10. Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget av 21. oktober 1927. [Lovdata]

11. [Blåboka 1946]

12. Blant annet Bergens Tidende, 17. april 1954 og Telemark Arbeiderblad, 9. april 1954.

13. Brøgger, W. (red) Skikk og bruk. Cappelen. Oslo, 1960. s. 83-84.