Sider

tirsdag 29. mai 2012

Facebook krever en kopi av passet mitt

Når jeg møter folk i det virkelige liv, sier jeg selvfølgelig hva jeg heter. Hvis de virker hyggelige, kan jeg også fortelle mer om meg selv. Hvis de ikke virker hyggelige, forbeholder jeg meg retten til holde mine personalia for meg selv. Å gi vilt fremmede en fargekopi av passet mitt, er og blir uaktuelt.

Jeg har i ett års tid hatt en Facebook-konto, registrert under et kallenavn. Jeg har hatt en moderat bruk med omtrent 20 Facebook-venner, alle sammen er mennesker jeg kjenner godt og omgås ofte i virkeligheten. Jeg har brukt kontoen til å dele morsomheter eller gjøre avtaler med mine venner, og jeg føler ikke at ukjente tredjeparter som følger samtalen har et legitimt krav på å få vite hvor gammel jeg er, hvor jeg kommer fra, hvor jeg jobber og hvem jeg kjenner eller er i slekt med. Det vil jeg selv velge å fortelle dem, og derfor har jeg heller aldri registrert denne informasjonen.