Fra 1886 gav Kristiania Politikammer ut bladet Polititidende hver uke. Det ble sendt til politikamrene rundt i landet, og inneholdt informasjon om hvilke vaneforbrytere som var på rømmen, hvem som var satt fri i det siste og hvem som var mistenkt for dette og hint. Et reelt skurkegalleri. Og sammen med høyde, bredde, arr og tatoveringer finner vi selvsagt kallenavnene: nøyaktig registrert i sirlige kolonner. Med denne oversikten (og et grunnkurs i månsing) kunne politispanerne holde seg oppdatert på skyggesidens gjøren og laden.
I dag er det Kripos' database som holder kontroll med hvem som er etterlyst og ikke, men Polititidende kommer ut fremdeles. Kanskje inneholder det smultringoppskrifter og artikler om forstørrelsesglass, det vet jeg ikke, for bladet er klausulert. Med andre ord hemmeligstemplet. Selv eldre utgaver er klausulerte. Nasjonalbiblioteket får ikke lov å låne ut bladene overhodet, selv de aller eldste, mens Riksarkivet forholder seg til den generelle sperrefristen for straffesaker, som er 80 år. Blader fra før 1932 kan man altså allernådigst få kikke i.
Det følgende er et utdrag av ekte skurke-kallenavn fra den tilfeldig valgte årgangen 1906. De fleste navnene tilhører menn fra arbeiderklassen i alderen 30-50, men en og annen forherdet kvinne dukker også opp innimellom. Og én ting skal de ha, forbryterne. Det de manglet på andre områder, tok de igjen på språklig kreativitet:
| 1. Rensdyret 2. Pølsa 3. Lergauken 4. Spurven 5. Fræk 6. Glad 7. Konjakken 8. Brandmanden 9. Broklyn 10. Katten 11. Skalken 12. Blæksprutten 13. Abekatten 14. Pukverket 15. Skakkjæften 16. Smaablingsen 17. Kyllingen 18. Negeren 19. Typa 20. Sparkongen 21. Raanan 22. Snørrebella 23. Rangelen 24. Polly 25. Skjægsoppen 26. Dama | 27. Kaffebrænderen 28. Langsleiva 29. Afskjæringen 30. Kjeppen 31. Lodsen 32. Poteta 33. Telefon 34. Majoren 35. Beinhaugen 36. Kløpperen 37. Kokken 38. Jordmora 39. Pingen 40. Stompen 41. Kødden 42. Tjukken 43. Bolla 44. Kjødfuld 45. Nordenvinden 46. Kikeren 47. Broscha 48. Plaga 49. Uddevalla-Karl 50. Moses 51. Flisa 52. Musa | 53. Kjælderrotta 54. Messing-Nilsen 55. Tykkemariagutten 56. Ibsen 57. Mangelen 58. Soveren 59. Kvæleren 60. Kniven 61. Pølsemageren 62. Statsraaden 63. Sangfuglen 64. Bajads 65. Møkka-Engebret 66. Barte-Olsen 67. Snaps-Olsen 68. Onan 69. Marken 70. Potta 71. Kjæven 72. Fløden 73. Gutten i Røiken 74. Ilddronningen 75. Kjærringa 76. Sørpa 77. Kjeksen |
Etter å ha tørket latter-tårene, kan kan jo selvsagt spørre seg om hvordan de kom på disse navnene. Mange beskriver åpenbart vedkommendes utseende. Jeg tipper at trekløveret «Stompen», «Tjukken» og «Bolla» hadde ett eller annet til felles, og «Møkka-Engebret» var nok enda mer slurvete med vaskekluten enn hva 1906-standarden tilsa. Andre kallenavn beskriver personens karakteristiske oppførsel: «Kødden» og «Sangfuglen» høres ut som to forskjellige humørtyper – Og «Kjærringa» kan godt være en feminin herremann. (Det er liksom ikke så mye vits i å påpeke at en dame er en dame.)
Jeg vil tro at både «Majoren» og «Statsraaden» hadde en selvtillit som lå et par hakk over virkeligheten. Flere av navnene viser ganske direkte til forskjellige skavanker: «Skakkjæften», «Skjægsoppen» og «Snørrebella» er mer eller mindre klare karakteristikker, mens «Konjakken» og «Snaps-Olsen» nok hadde sine grunner til å ende på skråplanet. Ett eller annet var vel under pari hos «Mangelen» også – Kanskje hadde han hatt det bedre på institusjon enn i fengsel. Noen kallenavn antyder hva personen er dømt for, deriblant «Kvæleren» og «Kniven». Dette gjelder spesielt seksualforbrytere som «Kikeren» (kikkeren) og den ganske utvetydige «Onan». Man kan anta at denslags ble strengt sanksjonert innad i skurkeklubben, den gang som nå.
Men de fleste navnene virker helt ubegripelige. De har nok oppstått på grunn av én bestemt hendelse som har gjort inntrykk på kameratgjengen, og her er det helt umulig for oss å si noe sikkert. Vi må bare gjette: «Kjælderrotta» kan være en fyr som pleide å snike seg inn i kjellere for å overnatte, eller han kan ha fanget ei svær rotte engang. Eller kanskje han snakket så mye om rotter at folk ble litt lei. «Abekatten» kan ha vært enten fæl til å herme etter andre, eller kanskje kjempeflink å klatre. «Broscha» kan være ei dame som gikk med fillete klær og ei blankpusset brosje, eller det kan være en fyr som stjal ei brosje engang. Kanskje var den ikke så verdifull som han påstod, og episoden ble hengende ved ham. Det blir bare spekulasjoner.
Men hva «Nordenvinden», «Blæksprutten» og «Afskjæringen» drev med – Det tror jeg vi aldri får vite.
(Fotografiene ble tatt på Botsfengselet i Christiania i 1897, og brukt i registreringen av innsatte. Legg merke til både uniformen og det fiffige profil-speilet. Bildene er gjengitt i boka 80 millioner bilder: Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005 av Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund. Originalene tilhører Riksarkivet.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar