Fikk VG-sjokk!

Sjokk-ingress!
VG er antagelig Norges mest sjokkerende avis. Hvem har vel ikke stått i kø på butikken og fundert på hvor uendelig mange kombinasjoner man kan lage med ordet «sjokk»? Og hva er egentlig et sex-sjokk? Vel, nå er svaret her!

Statistikk-sjokk!
Svaret på hvor mange kombinasjoner man kan lage, altså. Jeg har ikke greid å finne ut akkurat hva et sex-sjokk går ut på. Men ved hjelp av Norsk aviskorpus (som lagrer all tekst fra nettavisene, blant annet for å registrere nyorddannelser), Atekst (som arkiverer digitale versjoner av trykte avisartikler) og et enkelt regneark, er det faktisk mulig å kvantifisere dette absurde sjokk-opplegget vi sjokkeres av hver eneste dag.

For eksempel har vg.no, siden nettsiden ble lansert i oktober 1998 til jeg gjorde mine undersøkelser 20. og 21. desember 2010, brukt ordet «sjokk» og dets avledninger hele 17 342 ganger. I papirutgaven har de nøyd seg med 13 470 tilfeller. Dette tilsvarer at ordet sjokk har vært brukt gjennomsnittlig tre ganger i hver eneste avis i over tolv år. Med andre ord: Hver eneste avis inneholder en artikkel om sjokk -- hvor både overskriften, ingressen og det første avsnittet som regel er identisk.

I samme tidsrom har de, både på nett og papir, brukt til sammen 344 ulike sammensatte ord med sjokk. Av disse har 271 «sjokk» som andre ledd, og 73 har «sjokk» som første ledd. Disse to variantene er noe forskjellige både når det gjelder semantisk innhold og bruksområde. I sammensatte ord på norsk er det andre ordet hovedledd, mens det første er beskrivende i forhold til dette. Et sex-sjokk er altså et sjokk med grunnlag i noe seksuelt, og kan være alt fra overfallsvoldtekt til å uforvarende skru på fjernsynet midt i en dristig shampo-reklame mens man har svigers på besøk. Disse ordene kan masseproduseres og brukes om så og si alt: Regningssjokk, vær-sjokk eller narko-sjokk, mulighetene er uendelige. Det er derfor den største gruppen av ord, men også den med størst gjennomtrekk: Av 271 slike ord er over halvparten brukt kun én gang.

Ord med «sjokk» i første ledd beskriver derimot først og fremst handlinger eller gjenstander, og spesifiserer dernest at disse er sjokkerende. Eksempler er sjokk-avsløring eller sjokk-bryllup. Disse ordene er noe mindre generiske, og har derfor en fastere kjerne av ord som anvendes hyppigere. Representanter for denne gruppen er derfor de mest brukte ordene totalt.

Og bare for ordens skyld: Etablerte, meningsbærende ord som elektrosjokk eller sjokkgranat (eller for så vidt også artisjokk) er ikke medregnet i denne oversikten. Grunnen til at tallene for nett og papir behandles separat er både at det er interessant, og at jeg har valgt å ikke telle overlappinger dobbelt, det vil si artikler som har vært publisert både på nett og papir. Jeg har ikke differensiert mellom ord med og uten bindestrek.

Ti på topp-sjokk!
Ettersom så mange ord er brukt kun noen få ganger, kan det være interessant å se på hvilke ord som er oftest brukt. De vanligste ordene med «sjokk» i andre ledd er:

Nett		Papir
1. Sexsjokk	49	1. Prissjokk	287
2. Nakensjokk	45	2. Strømsjokk	62
3. Strømsjokk	41	3. Pornosjokk	39
4. Prissjokk	39	4. Sexsjokk	37
5. Rentesjokk	39	5. Kuldesjokk	31
6. Puppesjokk	31	6. Varmesjokk	29
7. Pornosjokk	28	7. Allergisjokk	27
8. Allergisjokk	19	8. Avgiftssjokk	27
9. Skattesjokk	14	9. Skattesjokk	27
10. Kuldesjokk	13	10. Nakensjokk	24

Det første man legger merke til (bortsett fra at klassikeren sexsjokk er på førsteplass), er at lista avslører to forskjellige hovedfokus i nett- og papirutgaven. Papirutgaven har en vektlegging av forbruker- og personlig økonomi-stoff: Prissjokk er godt representert med nesten tre hundre forekomster, og vi finner også et større fokus på skatter og avgifter (mens det er nettet som skriver mest om den dynamiske renta). Prissjokk er et anvendelig begrep ‒ det kan handle om alt fra pølser til bolig ‒ og er det noe som provoserer «folk flest», så er det at vi ikke kan tjene like mye som vi gjør i Norge og betale like lite som vi gjør i Spania. Pris og strøm er de to definitivt mest brukte begrepene i denne gruppen, begge er mer brukt enn noe enkelt ord i nettutgaven. Også været opptrer oftest i papirutgaven. Tabloidene spår jo kuldesjokk hver januar og varmesjokk hver juli, så at disse to parhestene har nesten like mange plasseringer er ingen overraskelse.

På nett er det derimot sex og nakenhet som dominerer nyhetsbildet. Både pornosjokk og sexsjokk er faste ingredienser i papiravisa også, men på nett er nok disse begrepene i sitt rette element, med enda større mulighet for å generere klikk og reklamevisninger. På nett ligger også artiklene fremme en begrenset tid, kanskje ikke en hel dag, noe som åpner for flere sex-nyheter per dag enn i papirutgaven.

De vanligste ordene med «sjokk» i første ledd er:

Nett		Papir
1. Sjokktap	196	1. Sjokkmelding	493
2. Sjokkåpne	108	2. Sjokkåpne	328
3. Sjokkbilde	69	3. Sjokktap	300
4. Sjokkseier	62	4. Sjokktall	275
5. Sjokkbeskjed	57	5. Sjokkrapport	266
6. Sjokkopplevelse	45	6. Sjokkopplevelse	264
7. Sjokkrapport	34	7. Sjokkbeskjed	199
8. Sjokkmelding	33	8. Sjokkseier	128
9. Sjokktall	31	9. Sjokkbilde	94
10. Sjokkstart	30	10. Sjokkeffekt	77

Disse konstruksjonene er langt mer brukt, men som nevnt med et mindre utvalg. De er også langt mer anvendelige. Det klart mest brukte sjokk-ordet av alle er «sjokkmelding», som jo kan være alt fra «Fredriksen får ikke spille på landskampen!» (sport) eller «du kan ha aids!» (helse/personlig tragedie) til «firmaet du investerte i er konkurs!» (økonomi) og «partiet ditt tapte valget!» (politikk). Sjokkmeldinger kan også være positive, som for eksempel «Fredriksen får spille på landskampen selv om han er helt ny på laget» eller «du har trolig ikke aids likevel». Altså et omvendelig begrep som har all grunn til å score høyt på frekvenslista.

Vi finner flere slike multi-ord, som sjokkbeskjed (det er jo det samme som sjokkmelding) og sjokkopplevelse. Ellers er det mange begreper fra sportsspråket (sjokktap, sjokkseier og sjokkåpne, som jeg tror er et sportsord, det kan i hvert fall ikke dreie som om post eller hermetikk) og såklart finans (sjokktall og sjokkrapport).

Ti på bunn-sjokk!
Som nevnt er en stor del av sjokk-ordene kun brukt én eller to ganger. Disse er ofte de morsomste, og som comic relief skal jeg her liste opp noen av dem. Dessverre har jeg ikke kartlagt hvilken nyhet de forekom i, men det kan man sikkert tenke seg til selv:

Dyrerelaterte sjokk:
Biesjokk, vepsesjokk, rottesjokk, grisesjokk, pytonsjokk, selsjokk, krokodillesjokk og kyllingsjokk.

Rusrelaterte sjokk:
Ølsjokk, spritsjokk, narkosjokk, kokainsjokk og marihuanasjokk.

Fonetisk baserte sjokk:
Sjokosjokk, sjakksjokk og rockesjokk.

Klesrelaterte sjokk:
Kjolesjokk, hotpantssjokk og bh-sjokk.

Klimarelaterte sjokk:
Snøsjokk og solsjokk.

Dessuten kan jeg nevne to nyord som faktisk har blitt så vanlige at de har fått en klart definert betydning og dermed kan kalles ekte ord: Sjokkbrekk, som er en innbruddsmetode basert på å kjøre en bil eller en truck eller noe lignende rett gjennom en vegg eller et vindu, og så karre med seg verdisaker på få sekunder. Denne metoden brukes ofte hvis målet er uhåndterlige ting som spilleautomater eller hele minibanker, som bør forflyttes så fort som mulig og kan åpnes i fred og ro på et senere tidspunkt. Ikke så subtilt, men effektivt og etter hvert ganske vanlig.
Det andre ordet er sjokkrock. Selv om ordet er nytt (fra engelsk shock rocker) er konseptet gammelt: Rockemusikk som fremføres så teatralsk og provoserende at foreldre skal bli sjokkerte og barna deres følgelig skal bli ekstra glad i musikken. Elvis var først ute, KISS hold på for førti år siden, Marilyn Manson dreiv på da jeg var ung, og nå gjør vel så mange musikere dette i den grad at ingen blir sjokkerte lenger. Sånn kan det gå.

Hvorfor «sjokk»?
Hva er det som gjør at tabloidene har lagt sin elsk på ordet sjokk? Det inneholder jo det meste av det tabloidene ønsker å formidle: Noe overraskende, noe viktig, og helst noe publikum kan føle seg en smule forulempet over.

Bokmålsordboka definerer tabloidavis som «avis i tabloidformat, som presenterer stoffet på en lettfattelig og ofte sensasjonspreget måte». Sammensatte ord med «sjokk» gjør en hvilken som helst nyhet både lettfattelig (saken oppsummeres i ett ord) og sensasjonspreget (den overdriver reaksjonen) på samme tid. «Sjokk» er også løst definert, i alle fall i dagligtalen, og andre alternativer som «skandale» eller «katastrofe» har noe strammere definisjonskrav. «Sex-skandale» bør helst innebære kjente personer i en viktig og ikke vanligvis sex-relatert stilling, som for eksempel statsledere. «Sexsjokk» kan derimot lett brukes om kjente personer som er kjent for å være lettkledde, og som ikke opptrer i avisen av noen annen grunn enn nettopp dét. Sjokk er rett og slett et billig og tilgjengelig ord med et noe vilkårlig bruksområde ‒ det perfekte verktøy for alle uengasjerte deskarbeidere.

Hva er et sjokk?
Etter å ha fôret dere med misbruk av ordet sjokk, kan det være på sin plass å avslutningsvis justere med litt informasjon om hva sjokk egentlig betyr. I tabloidspråket brukes sjokk ‒ som vi nå har sett ‒ om nær sagt hva som helst som er litt overraskende eller uventet. I virkeligheten er derimot sjokk en spesifikk medisinsk betegnelse. Det finnes en rekke forskjellige typer fysiske sjokk, som alle har til felles at de er et resultat av svikt i blodomløpet som kan medføre organsvikt. Dette er ofte den rent tekniske grunnen til at man dør av blodtap (eller trauma med indre blødninger), som i sin tur medfører redusert blodmengde til hjernen eller lungene, som så går i sjokk og settes ut av drift.

Videre finnes det psykologiske sjokk, som er den tilstanden tabloid-sjokk prøver å alludere. Et ekte sjokk, eller egentlig en «akutt stressreaksjon» er derimot langt mer alvorlig enn for eksempel et strømprissjokk. Tilstanden har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse, og er en mekanisk reaksjon på en sterk mental påkjenning. Vitner til ulykker, mord eller andre svært ubehagelige situasjoner vil i mange tilfeller bli midlertidig sjokkskadet, og ute av stand til å gjøre rede for seg selv eller omgivelsene.

Legg merke til at når politiet uttaler «vitnene er sjokkskadet og er ennå ikke avhørt», skriver avisene sjelden «drapssjokk!» ‒ når det faktisk er dét det er. Selv VG-desken vet at sjokk-ord er tullete ord som kun skal brukes i vanvare.